Å danne en menighet uten skillelinjer
Tre pastorer forteller hvordan deres menigheter tok imot læren om likeverd mellom mann og kvinne, og om de erfaringene som ble gjort underveis.

Av Lola Scobey

Tre menigheter - én med omtrent 85 medlemmer, en med 850 medlemmer og en med omtrent 8000 medlemmer -, blir alle beskrevet av sine pastorer på følgende måte: De er basert på nådegaver og, - uavhengig av størrelsen - praktiserer de en modell for menighetslivet som ikke er så vanlig i andre menigheter. De tre pastorene, Austin Stouffer, Jo Ann Kunz og John Ortberg, har i en atmosfære av likeverd mellom mann og kvinne trofast veiledet sine medlemmer i å ta i bruk sine åndelige gaver. Og alle tre hevder at deres nådegave-baserte menighet har tilegnet seg holdningen til likeverd på én måte, - ved å studere Skriften sammen med andre kristne.

Austin Stouffer er pastor ved Grace Evangelical Free Church i Thunder Bay, Ontario. Det er en liten, men levende menighet på 75 - 90 medlemmer, med det skriftlige mandatet: "I en atmosfære som stimulerer til bibelstudie, gjør bruk av hjelp til selvhjelp-prinsippet og gir frihet fra skillelinjer mellom mennesker, ønsker menigheten å berøre alle faser i livet. Dette gjøres innenfor rammeverket til eget kirkesamfunn". Som sønn av en forkynnende mor arbeidet Stouffer 10 år i sosialt arbeid med misbrukte kvinner og familieterapi før han tok fatt på sin teologiske utdanning. Der møtte han hva han selv karakteriserer som "ekstremt hierarkiske synspunkter " på kjønn. Men å fullføre mastergraden og doktorgraden i teologi gav han en god forståelse av nytestamentlig gresk og hebraisk språk, noe som var med å styrke hans naturlige sans for likeverd mellom kjønnene. For seks år siden fikk Stouffer, som ved siden av å være pastor også arbeidet som familierådgiver, en forespørsel fra fem unge og middelaldrende ektepar, om han ville lede dem i å starte en ny menighet. "Jeg forklarte åtte prinsipper som jeg ville insistere på dersom jeg skulle være pastor i en annen menighet", sier han. "Ett av dem var absolutt likeverd mellom mann og kvinne". Gruppen bad ham så om å holde en liten "workshop" på likeverd mellom kjønnene og nådegaver. "Til min overraskelse", forteller Stouffer, "ble de henrykt over mine forklaringer". Stouffer sier at i dag er følgende utsagn fastslått i menighetens egne statutter: "Medlemmer av begge kjønn ... kan etter evne tjene og inneha ethvert verv i menigheten". Dette inkluderer å være med i Pastoral Care Council som tilsvarer eldsteråd. Stouffer sier også at når han er på ferie, velger komiteen som velger legfolk til å forkynne "to av tre ganger kvinner framfor menn, fordi kvinnene er bedre til å forkynne".
Til toppen

Bibelstudie fremmer forandring i menigheten
Bare et par måneder etter at hun hadde møtt Kristus i voksen alder i 1980 ble Jo Ann Kunz med i Hosanna Christian Fellowship i Lititz, Pennsylvania. Hosanna er den enste menigheten hun noen ganger har vært medlem av, og i dag er hun hovedpastor. Som nytt medlem ble det snart klart at Kenz hadde gaven til å undervise og at hun hadde en sterk lederskapsgave. Men det gjorde henne forvirret da hun oppdaget disse gavene i seg selv i et miljø som bare anerkjente dem i menn. Hun beskriver de blandede følelser hun hadde: "Jeg tenkte at dette virkelig måtte være noe Gud gjorde - men jeg fryktet også for at noe var galt, at det var noe galt med meg". Hun måtte finne sannheten, ikke bare for sin egen del, men for hver enkelt kvinne i menigheten hun så hadde talenter. Sammen med sin mannlige pastor studerte hun derfor Skriften på hans kontor 3-4 dager i uken, 4-8 timer hver gang. "Vårt utgangspunkt var at vi satt til side alt hva vi tidligere hadde lært, og nærmet oss Skriften så fordomsfritt vi kunne", forteller hun. "Da vi oppdaget hva 1. Mosebok 1-3 virkelig sa, at kvinnen er speilbildet til mannen, fullt ut likeverdig, la jeg hodet på skrivebordet og gråt. Hvilken frihet!". Disse studiene ledet den mannlige pastoren til å holde flere prekener om bibelsk likeverd. I dag er Hosanne den eneste menigheten i området som ifølge Kunz' beskrivelse er "veldig konservativ og forankret i religiøs tradisjon" , men som både har en kvinnelig hovedpastor og en mannlig medpastor. Den har også et prinsipp om at "ingen dør er lukket på grunn av kjønn".
Til toppen

Mega-menighet med et fundament av likeverd
John Ortberg kom til den svært store og landskjente menigheten Willow Creek Church som undervisningspastor for åtte år siden. Med magistergrad i teologi og en doktorgrad i klinisk psykologi, var han tidligere hovedpastor i en menighet i Los Angeles. Han er også kjent som forfatter innen områdene helliggjørelse og lederskap. Willow Creek ligger i South Barrington, Illinois, en forstad til Chicago, og ofte er det så mange som 17.000 mennesker på møtene. Ortberg sier at årsaken til at menigheten bygger sin tjenesten på gaver skyldes påvirkningen fra Dr. Gilbert Bilezikian, som Ortberg kaller en bibelsk lærd "med en grunnleggende visdom". Bilezikian lar samtlige nye ledere på Willw Creek gjennomgå et bibelstudieopplegg som tar for seg hva Bibelen sier om kvinnenes plass i menighet og familie. Dette legger et fundament for hele menigheten. Kvinner inkluderes nå i menigheten ikke bare som eldste og forkynnere, men i alle aspekter av menighetens liv. Ortberg tok selv initiativet til en preken-serie på Willow Creek sine midtuke-møter, som er gjennomsnittlig besøkt av 6000 mennesker. Temaet var: " Hva sier Bibelen om menn og kvinner?". "Dette er et tema som altfor mange menigheter ikke underviser om", sier han. "Vår hovedpastor hadde forkynt om lederskap på en konferanse, og fikk etterpå en lapp hvor det stod: " Hjelp, jeg er en leder fanget i en kvinnes kropp". Vi trenger veldig tydelig og konkret forkynnelse på disse temaene".
Til toppen

Byggetrinn for forandring
Samtlige av disse tre pastorene forteller at det å simpelthen studere Ordet i åpenhet gir Den hellige Ånd mulighet til å bringe forandring til menigheten. Men en felles erfaring for all tre er også følgende erkjennelse: riktig kunnskap kan føre til forandringer, men for å kunne forandre en hel menighet er det også nø dvendig med visdom. De forteller om visdoms frukt som fasthet og mot, åndelig modenhet, klar målsetting, møysommelig planlegging, fleksibilitet, utholdenhet, medfølelse og respekt. Stouffer erkjenner at det er enklere å etablere likeverd mellom kjønnene i en menighet "fra begynnelsen av", slik både han og Willow Creek har gjort. Men uansett når du starter, så understreker Ortberg: "Etter som tiden gå r er du nødt til å erkjenne at du har en uensartet forsamling. Det kan være fatalt for ledere å tro at forsamlingen vet hvilken oppfatning lederen har". På bakgrunn av erfaringene ved Willow Creek anbefaler Ortberg følgende strategi: 1) Start med at lederne gjør et grundig Bibelstudium.
2) Gjenta hele tiden visjonen om at menigheten er organisert på den enkeltes gaver.
3) Ha en klar, grundig, sunn, eksegetisk undervisning på dette temaet.
4) Tilby, eller til og med krev, at medlemmene blir med på seminarer som identifiserer hver enkelt persons åndelige gaver.
5) Finn mennesker med gaver som kan være modeller, og la folk erfare nådegavebasert tjeneste.

"Når folk erfarer et godt lederskap eller en god undervisning av en kvinne, skjer det forandringer", sier Ortberg, og husker en mann som fikk veiledning av Nancy Beach, som er en av menighetens to kvinnelige lærere. " Denne mannen fortalte meg: Jeg har aldri vært med på noe slikt tidligere. Jeg har uløste følelser omkring dette. Men ingen har noen gang hjulpet meg til å utviklet meg på en slik måte som hun har gjort det". Og selv etter slike skritt foreslår Ortberg at man tillater at ting tar tid. Man må være utholdende og innse at forandring på dette området er en del av det å bringe forandring til en menighet i det hele tatt. "Du må finne ut" , sier han, "hvor mye forandring menigheten din kan tåle". Alle tre pastorene er enige om at forandring krever at man er målrettet og utholdene, samt at man må innse at konflikter ikke er til å komme forbi. "Ikke bare sitt der og håp at ting vil forandre seg", sier Kunz. " Og ikke tro at forandring vil komme uten opposisjon og konflikt. Forandring er i selve sin natur konfliktskapende. Som Flannery O'Connor sa: "Helbredelse skjer bare når vannet er opprørt". Men Kunz har håp. "Husk at ekspertene sier at det bare skal to prosent i en gruppe til for å forandre hele gruppens kultur. Bare to prosent. Kanskje mister du noen folk, men du vil vinne mange flere", sier hun.
Til toppen

Små skritt i sta menigheter
Hvordan reagerer ledere dersom menigheten viser motstand - og hva gjør medlemmene dersom menighetens ledelse viser motstand? Selv i dag deler ikke Stouffers kirkesamfunn hans syn på likeverd mellom kjønnene, og de nekter å ordinere kvinner. "Likeverd kan rett og slett ikke oppnås ved hjelp av en atombombe-konfrontasjon" , sier Stouffer, og forteller om hvordan selv små tilnærminger angående likeverd ofte blir tolket som aggressivt av andre. "Jeg har oppnådd mest med små skritt", tilføyer han. Stouffer framhever omfattende eksegese og ordforståelse av Det Nye Testamentes tekster som små og effektive skritt. "Ingen har noen gang blitt støtt når jeg har forklart korrekt bruk av et ord", sier han. For å illustrere sine prekener benytter han også en balanse av menn og kvinner. I tillegg trener han menighetens valgkomite til alltid å lete etter den mest kvalifiserte personen til alle posisjoner i menigheten, uavhengig av om det er mann eller kvinne. Ortber forslår at man kan danne nettverk med andre menigheter som har gjennomgått en forandring. "Det er vesentlig at man ikke mister håpet", sier han. "For når du mister håpet, mister du motivasjonen til å handle. Et nettverk kan hjelpe deg til å stå på". Kunz erkjenner at pastoren i hennes menighet gjorde det på den harde måten. "Den eneste undervisningen menigheten fikk var fra talerstolen", sier hun. "Det var en prekenserie menigheten var lite forberedt på, og budskapet ble næ rmest tredd nedover hodet på folk på en konfronterende, stridende og nærmest arrogant måte. Atferden til forkynneren forårsaket mer motstand enn nødvendig". Til sist råder Ortberg ledere til å gå tilbake til det grunnleggende. "Jeg forsøker å forankre det hele i kjærlighet", sier han. "Jeg forsøker å forkynne i en rett ånd. Jeg forsøker å utø ve en rett pastoral sensitivitet overfor mennesker som er uenige med meg. Jeg forsøker å ære deres forståelse av Skriften, å huske på at de ikke er dårlige folk selv om de ser det på en annen måte. Jeg arbeider for å oppnå fellesskap, det er langt viktigere enn å skulle bevise at jeg har rett".
Til toppen

Å skjønne Guds retning
Til tross for noen feilsteg underveis står disse tre meni ghetene i dag for likeverd mellom mann og kvinne. Men hva hvis forandring i ens egen menighet synes veldig langt unna? Hvordan skal et menighetsmedlem vite om han eller hun skal forbli eller forlate menigheten? "Dersom du ser at små slag fører til små seire, så forbli der hvis du kan", råder Stouffer. "Men dersom det å bli krever at du må fornekte eller gå på kompromiss med din grunnleggende tro på noe område, så gj ør du verken deg selv eller forsamlingen noen tjeneste ved å bli". "Til syvende og sist er det ett spørsmål som er avgjørende", hevder Orberg: "Hva er det grunnleggende ved din overgivelse? Ørkenfedrene og ørkenmødrene sa: "På det stedet der du finner deg selv, vær ikke for rask med å forlate det". Det er slik du vokser. Du må ha en grunnleggende forståelse av hva overgivelse innebærer for deg. Derfor skal du i utgangspunktet være forsiktig før du gir deg til en menighet". Kenz, som er en åndelig leder i tillegg til å være pastor, fokuserer også på det å forstå hvilken retning du skal gå i. "Først og fremst må du være alene med Gud og få rettledning direkte fra Han når det gjelder hvilken vei du skal gå", sier hun. "Gud er den eneste som vet om menigheten og dens leder noen gang vil forandre seg. Gud er den eneste som vet om du skal få være med på å forandre den menigheten eller ikke. Du er nødt til å høre fra Gud".
Til toppen

Fra passiv benkesliter til aktiv tjeneste
På hvilken måte har disse menighetene hatt fordeler av å tillate medlemmene å praktisere sine Gudgitte gaver uavhengig av kjønn? "Det er enormt", sier Ortberg. " Hvis ikke ville vi ha jobbet med en hand bundet bak på ryggen. Vi har rett og slett blitt styrket". Stouffer forteller at de 30 år han har virket som ekteskaps- og familierådgiver har ledet han til å bli en lidenskapelig tilhenger av bibelsk likeverd. "Min erfaring er at de fleste menigheter i langt større grad aksepterer en skilt eller separert ektemann framfor en kvinne i samme situasjon", sier han. "På Grace er en tredjedel av alle voksne i forsamlingen skilt, separert eller gift på nytt. I vår gruppe føler de seg akseptert og elsket slik de er, og de blir oppfostret i Ordet slik at de kan utvikle seg til å bli alt det de kan bli i Kristus ". Kunz observerer at ektemenn og hustruer i hennes menighet erfarer det hun kaller "dypere og mer intime forhold når de dropper alt rollespill". "I tillegg", sier hun, "er ikke halvparten av alle gavene tilsidesatt fordi kvinnene har blitt plassert på sidelinjen". Kunz har sett en enestående effekt også utenfor hennes egen menighet. "Noen få menighetsledere i området har begynt å tro på likeverd mellom kjø nnene, og noen har i det minste begynt å tolerere det", sier hun, "fordi de kan ikke stille spørsmålstegn ved det Gud gjør midt i menigheten. I løpet av de første 18 månedene jeg var pastor ble nesten 100 mennesker frelst. Det er et verk av Gud!".

Til toppen

Sist oppdatert: 06.01.03